El 8 er betegnelsen for en type norskbygde elektriske lokomotiver. El 8 ble bygget i 16 eksemplarer for Norges Statsbaner i perioden 1940–1949. Hovedleverandører var Skøyenbedriftene Thunes mekaniske verksted og NEBB. Forbildet var det større og hurtigere, tyske ekspresstogloket E 18 (senere kalt 118), levert til Deutsche Reichsbahn fra 1935. Også El 8 var hurtig etter norske forhold, men hadde ikke boggi, noe som medførte stiv og urolig gange i krappe kurver og på dårlige spor. Strekningen Asker–Drammen ble modernisert i 1973, med blant annet Lieråstunnelen, og i 1980-årene ble skinnegangen mange steder helsveiset og utbedret, men da var de aldrende El 8-lokene på vei ut.[1]
Det tyske E18 (senere kalt 118) var forbildet for El 8.
I begynnelsen gikk El 8 på den nyelektrifiserte Østfoldbanens vestre linje, men ble etterhvert overført til Vestbanenettet med utgangspunkt fra Oslo Vestbanestasjon. I mange år gikk lokomotivene fast på Sørlandsbanen, hvor de ennå i 1980 gikk i noen av ekspresstogene. Det ble også brukt på Vestfoldbanen[1] og Bratsbergbanen[2]. Den siste oppgaven i vanlige tog var i kalkkjøring på Brevikbanen. I 1981 ble det første lokomotivet i serien utrangert (nummer 2054 fra 1940), etter å ha gått 4,9 millioner kilometer. De øvrige lokomotivene ble suksessivt utrangert fram til 1988. Lokomotiv nummer 8.2060 er bevart, og står utstilt på Norsk jernbanemuseum på Hamar.
