Jens Baggesen

Jens Baggesen
Baggesen malt av Christian Horneman
Født		Jens Immanuel Baggesen 15. feb. 1764[1][2][3][4] Korsør[5][6]
Død		3. okt. 1826[1][2][3][4] (62 år) Hamburg[5][6]
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent, universitetslærer
Barn		August Baggesen Carl Albrecht Reinhold Baggesen
Nasjonalitet		Danmark
Gravlagt		Parkfriedhof Eichhof
Medlem av		Illuminatus-ordenen
Signatur
Jens Baggesen på Commons

Jens Immanuel Baggesen (født 15. februar 1764 i Korsør, død 3. oktober 1826 i Hamburg) var en dansk forfatter.

Baggesen var født i fattige kår, men fikk plass på Slagelse latinskole pga. sin åpenlyse begavelse. Senere kom han inn på Københavns universitet. I hovedstaden begynte han å omgås kretsen rundt prins Fredrik Kristian II av Holstein-Augustenburg, og deres bidrag gjorde det mulig for ham å dikte uten økonomiske bekymringer. Hans gjennombrudd kom med Comiske Fortællinger, et verk på vers. Men det han huskes for i Danmark, er reiseboka Labyrinthen, som handler om Baggesens egen reise gjennom Tyskland, Sveits og Frankrike i 1789. Dessuten oversatte han Ludvig Holbergs Nils Klims reise til den underjordiske verden fra latin til dansk i 1789.

Baggesens høydepunkt som dikter foregikk i den korte perioden mellom opplysningstidens avslutning og romantikkens fremvekst, og samtiden hadde derfor vanskelig for å plassere ham. At han selv også hadde problemer med dette, gjorde ikke saken enklere. Hans tidlige år begynte med små komiske vers i Wesselss stil, men tidens smak gikk snart i retning romantikken, anført av Adam Oehlenschläger. Den satte større pris på alvorlig litteratur, som Johannes Ewalds tragedier og historiske verker, enn de lette humoristiske diktene opplysningstiden verdsatte. Dermed ble Baggesen snart umoderne.

Imidlertid utmerket han seg med en rekke språklige nydannelser, som er gått inn i dansk (og norsk) dagligtale - deriblant «omegn», «omverden», «overblikk», «tyngdekraft», «medfølelse», «nutid», «bedøve», «beseire».^[7]

Hovedverket Labyrinthen er en tidlig psykologisk roman. Her beskriver Baggesen en reise han foretok gjennom Europa, men synet på landskapene og menneskene han møter på sin vei, er i høy grad avhengig av hovedpersonens egen utvikling. Baggesen innrømmer selv i boken at hans sinn er omskiftelig, og det som begeistret ham den ene dagen, kunne kjede ham den neste. Overalt i verket viser han en kosmopolitisk og åpen holdning, som nok røper forfatterens røtter i opplysningstidens rasjonalitet, men som hos Baggesen samtidig er dyptfølt og kun blir sterkere etter hvert som han fortsetter reisen.

Selv om Baggesens ettertid avskrev ham som en umoden dikter, kan verkene hans, i motsetning til for eksempel Johannes Ewalds, fortsatt leses og forstås i vår tid. Det skyldes Baggesens direkte språk, som i likhet med Wessels, var hverdagslig og uten tidligere tiders svulstighet eller romantikkens omstendelighet.

Blant hans største verk er

• Comiske fortællinger – 1785
• Labyrinthen – 1792–1793
• Parthenaïs – 1803
• Adam und Ewa – 1826

Baggesen var gift to ganger, første gang med Sophie Haller fra Sveits, datterdatter av Albrecht von Haller.^[8] Paret giftet seg da hun var 21 år gammel i 1790, men hun døde allerede i 1795 og ble gravlagt på St. Jürgen Friedhof i Kiel.^[9] Baggesen hadde to sønner med sin første ektefelle, Carl og August Baggesen.

Han giftet seg senere med Françoise («Fanny») Reybaz og fikk sønnen Paul med henne.^[8] Fanny døde sommeren 1822, og senere på året døde også sønnen.^[8] Baggesen selv var på vei fra Tyskland til Danmark da han døde, og ble begravet sammen med sin første ektefelle Sophie i Kiel.^[9][10]

• Holgerfeiden

• (en) Jens Baggesen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Jens Immanuel Baggesen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (da) Jens Baggesen på bibliografi.dk
• Jens Baggesen i arkiv for dansk litteratur Arkivert 14. juli 2020 hos Wayback Machine.
• Jens Baggesen hos Kalliope.org
• (da) Biografi i Salmonsens konversationsleksikon (1915–1930)