Konstans II
Konstantinopel
Siracusa
Myrdet av sin kammerherre
- Bysantinsk keiser (641–668)
- romersk konsul
Tiberius
Heraclius
Konstans II Herakleios (født 7. november 630, død 15. september 668) var østromersk keiser fra 641 til sin død.
Liv og virke
Bakgrunn
Konstans var sønn av Konstantin III og Gregoria.
Veien til makten
Konstans forgjenger, Heraklonas Konstantin ble styrtet fordi folket anså ham som medvirkende i drapet på kaiser Konstantin III, og Konstantin IIIs elleve år gamle sønn (Konstans) ble valgt som medkeiser (541) i hans sted. Senere ble onkelen (Heraklonas) avsatt, og da ble Konstans II enehersker.
Keiser
Under Konstans var Østromerriket under stadige angrep fra alle kanter, spesielt truende var muslimenes raskt voksende imperier. Etter Konstans' tap i slaget ved Finike var araberne klare til å angripe selve Konstantinopel, men grunnet oppblomstring av interne stridigheter ble prosjektet lagt på is.
Under Konstans trakk bysantinerne seg helt ut av Egypt i 642, og kalif Uthman anggrep en rekke av øyene i Middelhavet og Egeerhavet. En bysantinsk flåte under admiral Manuel inntok riktignok Alexandria igjen i 645, men etter en musdlimsk seier det påfølgende år måtte de forlate byen. Situasjonen ble komplisert ytterligere ved det vesliges presteskaps voldsomme motstand mot monoteletismen og den dermed forbundne oppstand av eksarken av Kartago, Gregor patrisieren.Sistnevnte falt i kamp mot kalif Uthmans hær, og regionen forble en vasall under kjalifatet frem til utbruddet av borgerkrig, og keiserstyret kunne gjenopprettes der.
Konstans var en dårlig likt monark i sin hovedstad, og han valgte i 661 å flytte til Siracusa på Sicilia[1]. Herfra planla han å beskytte Italia mot araberne, samtidig som han utførte felttog mot langobardene, og han satte seg som mål etter hvert å gjenerobre Afrika. Men hans planer viste seg å være nytteløse, forsyningsproblemer forårsaket at militærapparatet ikke fungerte som keiseren ønsket det.
Den 15. september 668 ble han myrdet mens han badet, av sin kammerherre.
Han var gift med Fausta og hadde tre barn med henne, Konstantin IV (senere keiser), Heraklios og Tiberius[2].
Referanser
Østromersk keiser | ||
Herakliske dynasti | ||
Forgjenger: Heraklonas Konstantin | 641–668 | Etterfølger: Konstantin IV |
Østromerriket |
- v
- d
- r
- Arcadius
- Theodosius II
- Markian
- Leo I den store
- Leo II
- Zenon
- Basiliskos
- Anastasios I
- Justinus I
- Justinian I den store
- Justinus II
- Tiberius II Konstantin
- Maurikios
- Fokas
- Herakleios
- Konstantin III
- Heraklonas Konstantin
- Konstans II
- Konstantin IV
- Justinian II
- Leontios
- Tiberius III Apsimar
- Justinian II
- Filippikos
- Anastasios II
- Theodosius III
- Leo III
- Konstantin V
- Artabasdos
- Konstantin V
- Leo IV
- Konstantin VI den blinde
- Irene atheneren
- Nikeforos I
- Staurakios
- Mikael I Rangabe
- Leo V
- Mikael II
- Teofilos
- Mikael III
- Basileios I
- Leo VI den vise
- Aleksander av Bysants
- Konstantin VII
- Romanos I
- Romanos II Porfyrogennetos
- Nikeforos II Fokas
- Johannes I Tzimiskes
- Basileios II
- Konstantin VIII Porfyrogennetos
- Zoë Porfyrogenita
- Romanos III Argyros
- Mikael IV Paflagonieren
- Mikael V Kalafates
- Konstantin IX Monomakos
- Theodora Porfyrogenita
- Mikael VI Stratiotikos
- Isak I Komnenos
- Konstantin X Dukas
- Mikael VII Dukas
- Romanos IV Diogenes
- Nikeforos III Botaniates
- Alexios I Komnenos
- Johannes II Komnenos
- Manuel I Komnenos
- Alexios II Komnenos
- Andronikos I Komnenos
- Isak II Angelos
- Alexios III Angelos
- Alexios IV Angelos
- Isak II Angelos
- Alexios V Dukas
- Konstantin Laskaris
- Teodoros I Laskaris
- Johannes III Dukas Vatatzes
- Teodoros II Dukas Laskaris
- Johannes IV Dukas Laskaris
- Mikael VIII Palaiologos
- Andronikos II
- Andronikos III Palaiologos
- Johannes V Palaiologos
- Johannes VI Kantakouzenos
- Andronikos IV Palaiologos
- Johannes V Palaiologos
- Johannes VII Palaiologos
- Manuel II Palaiologos
- Johannes VII Palaiologos
- Johannes VIII Palaiologos
- Konstantin XI