Mikael VI
Mikael VI | |||
---|---|---|---|
Født | 10. århundre Østromerriket | ||
Død | 1059 Konstantinopel | ||
Beskjeftigelse | Hersker | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Mikael VI på Commons Se også liste over østromerske keisere |
Mikael VI Bringas (gresk: Μιχαήλ ΣΤ Βρίγγας), også kjent under navnet Stratiotikos eller Stratioticus («den militære» eller «den krigerske») eller Gerontas («den gamle»), regjerte som bysantinsk keiser 1056-1057. Han etterfulgte keiserinne Theodora Porfyrogenita og var den første keiseren i østromerriket på nesten to hundre år som ikke tilhørte det makedonske dynastiet.
Karriere
Mikael Bringas var en, sannsynligvis ikke nær, slektning av den mer handlekraftige og innflytelsesrike Josef Bringas som hadde vært førsteminister under keiser Romanos II[1]. Mikael var en eldre aristokrat og medlem av hoffbyråkratiet[2] med rang av "stratiotikos"[3]. Han ble utpekt av keiserinne Theodora til å etterfølge henne kort tid før hun døde. Historikeren John Julius Norwich anfører at i hvert fall hadde «de som sto nærmest henne insistert[e] på at de tydelig hadde sett at hun godkjente valget med et nikk» noen få timer før hun døde. Mikael ble utnevnt til keiser den 31. august 1056[4]. Bak utnevnelsen sto blant andre Leo Paraspondylos, Theodoras fremste rådgiver.
Mikael VI klarte å overleve et konspirasjonsforsøk mot seg organisert av Theodosius Monomachos, en nevø av den tidligere keiser Konstantin IX, men han ble møtt med sterk misnøye hos det militære aristokratiet fordi han stadig rakket ned på enkelte militære ledere og ga store fordeler til sin administrasjon. Den mest alvorlige feilen han gjorde var å ignorere rettighetene til opprørsgeneralen Nikephoros Bryennios som hadde gjort opprør mot keiserinne Theodora. Mikael ga ham sin rang tilbake, men ikke sine eiendommer[5] og dette svekket hans posisjon i forhold til de militære. Bryennios ble etter hvert sentral i en opposisjon mot Mikael VI for å bli kvitt «"denne lange rekken av udugelige keisere, utgamle keiserinner og de kjønnsløse evnukkene som styrte dem"»[6]. De militære samlet seg om general Isak Komnenos og utropte han til keiser den 8. juni 1057[7]. Selv om Mikael var avsatt forsøkte administrasjonen hans å samle sine styrker mot opprørerne for å beholde sin posisjon[8]. Den 26. august 1057 møttes styrkene i slaget ved Petroe hvor Isak Komnenos seiret.[9]. Mikael VI forsøkte å forhandle med de framrykkende opprørerne via ministeren Mikael Psellus, blant annet tilbød han å adoptere Isak som sin sønn og gi ham tittelen caesar[10], men forslaget ble offentlig avvist. Privat var Isak mer åpen for forhandlinger, og ble også lovet utnevning som medkeiser, men under forhandlingene kom det til oppstand i Konstantinopel som støttet Isak. Patriarken Mikael Kerularius gikk nå ut og ba Mikael VI om å abdisere til fordel for Isak. Keiseren fulgte patriarkens råd og abdiserte den 31. august 1057. Isak holdt triumfinntok i Konstantinopel 1. september og ble hyllet av folket.[11]. Mikael avla først munkeløftet, senere trakk han seg tilbake til sitt private hjem og døde der i 1059[12].
Referanser
- ^ John Julius Norwich, "Bysants’ historie", Pax Forlag A/S, 1997, s. 253
- ^ Alexander Canduci, "Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors", Pier 9, 2010, s. 270
- ^ Norwich, s. 253
- ^ Foundation for Medieval Genealogy
- ^ Finlay, s. 533
- ^ Norwich, s. 254
- ^ Kazhdan, s. 1366
- ^ Canduci, s. 270
- ^ Finlay, s. 536
- ^ Norwich, s. 254
- ^ Norwich, s. 255
- ^ Canduci, s. 270
Kilder
Primærkilder
- Michael Psellus, Chronographia
- Johannes Skylitzes, Synopsis of Histories
Sekundærkilder
- (no) «Mikael VI» i Store norske leksikon
- John Julius Norwich, "Bysants’ historie", Pax Forlag A/S, 1997
- Alexander Canduci, "Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors", Pier 9, 2010
- Alexander Kazhdan, Oxford Dictionary of Byzantium, vol. II, Oxford University Press, 1991
- George Finlay, History of the Byzantine Empire from 716 – 1057, William Blackwood & Sons, 1853
Østromersk keiser | ||
Intet dynasti | ||
Forgjenger: Theodora Porfyrogenita | 1056–1057 | Etterfølger: Isak I Komnenos |
Østromerriket |
- v
- d
- r
- Arcadius
- Theodosius II
- Markian
- Leo I den store
- Leo II
- Zenon
- Basiliskos
- Anastasios I
- Justinus I
- Justinian I den store
- Justinus II
- Tiberius II Konstantin
- Maurikios
- Fokas
- Herakleios
- Konstantin III
- Heraklonas Konstantin
- Konstans II
- Konstantin IV
- Justinian II
- Leontios
- Tiberius III Apsimar
- Justinian II
- Filippikos
- Anastasios II
- Theodosius III
- Leo III
- Konstantin V
- Artabasdos
- Konstantin V
- Leo IV
- Konstantin VI den blinde
- Irene atheneren
- Nikeforos I
- Staurakios
- Mikael I Rangabe
- Leo V
- Mikael II
- Teofilos
- Mikael III
- Basileios I
- Leo VI den vise
- Aleksander av Bysants
- Konstantin VII
- Romanos I
- Romanos II Porfyrogennetos
- Nikeforos II Fokas
- Johannes I Tzimiskes
- Basileios II
- Konstantin VIII Porfyrogennetos
- Zoë Porfyrogenita
- Romanos III Argyros
- Mikael IV Paflagonieren
- Mikael V Kalafates
- Konstantin IX Monomakos
- Theodora Porfyrogenita
- Mikael VI Stratiotikos
- Isak I Komnenos
- Konstantin X Dukas
- Mikael VII Dukas
- Romanos IV Diogenes
- Nikeforos III Botaniates
- Alexios I Komnenos
- Johannes II Komnenos
- Manuel I Komnenos
- Alexios II Komnenos
- Andronikos I Komnenos
- Isak II Angelos
- Alexios III Angelos
- Alexios IV Angelos
- Isak II Angelos
- Alexios V Dukas
- Konstantin Laskaris
- Teodoros I Laskaris
- Johannes III Dukas Vatatzes
- Teodoros II Dukas Laskaris
- Johannes IV Dukas Laskaris
- Mikael VIII Palaiologos
- Andronikos II
- Andronikos III Palaiologos
- Johannes V Palaiologos
- Johannes VI Kantakouzenos
- Andronikos IV Palaiologos
- Johannes V Palaiologos
- Johannes VII Palaiologos
- Manuel II Palaiologos
- Johannes VII Palaiologos
- Johannes VIII Palaiologos
- Konstantin XI