Ljudmila Ulitskaja
Ljudmila Ulitskaja | |||
---|---|---|---|
Født | 21. feb. 1943[1][2][3] (81 år) Davlekanovo (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen) | ||
Beskjeftigelse | Skribent, manusforfatter, oversetter, barnebokforfatter, menneskerettsaktivist, prosaforfatter, dramaturg | ||
Utdannet ved | MSU Faculty of Biology (–1968) | ||
Ektefelle | Andrej Krasulin | ||
Far | Evgeny Yakovlevich Ulitsky | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland[4] | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer Ridder av Ordre des Arts et des Lettres Ridder av Palmes académiques Simone de Beauvoir-prisen (2011) Alexander Men-prisen (2008) Prix Médicis étranger (1996) Den russiske Booker-prisen (2001) Stor bok (2007) Offiser av Æreslegionen Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (2014)[5] Siegfried Lenz-prisen (2020)[6] Prix Médicis (1996) Erich-Maria-Remarque Peace Prize (2023)[7] | ||
Ljudmila Ulitskaja på Commons |
Ljudmila Jevgenjevna Ulitskaja (født 21. februar 1943) er en russisk forfatter. I 2001 vant hun Den russiske Booker-prisen for romanen Kazus Kukotskogo (Kukotskij-saken). I 2004 ble hun utnevnt til Årets forfatter (Ivanusjka-prisen) og fikk også den russiske Årets bok-prisen for romanen Iskrenne vasj Sjurik. I 2007 fikk hun prisen Bolsjaja kniga (Den store boken) for romanen Daniel Stein, perevodtsjik.
Liv og virke
Ljudmila Ulitskaja er utdannet biolog og arbeidet noen år som forsker på et institutt for genetikk. Hun gikk over til litteraturen da hun i 1979 ble repertoaransvarlig ved Jødisk teater i Moskva. Hun debuterte som forfatter med fortellinger på 1980-tallet. Hun også har skrevet en hel rekke fortellinger og romaner. Hennes bøker er blitt oversatt til mer enn 20 språk og har vunnet priser for beste oversettelse i flere land. Ulitskaja har også skrevet skuespill og barnebøker, og Kazus Kukotskogo er det også laget TV-serie av, med regissøren Jurij Grymov.
Hun har engasjert seg sterkt i kritikk mot Russlands president Vladimir Putin. Dagen etter starten på Russlands invasjon av Ukraina 2022 skrev hun et innlegg med tittel «Smerte, frykt, skam» i opposisjonsavisen Novaya Gazeta.[8] Tidlig i mars 2022 flyttet hun til Berlin.[9]
Referanser
- ^ Russian literature of the 20th century. Volume 3, 2005[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 164295, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Ludmila Oulitskaïa, Babelio forfatter-ID 19752[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 8. oktober 2015, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk tysk, orf.at, utgitt 15. juni 2020, besøkt 15. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.stern.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ På grunn av russiske sensurlover måtte Novaya Gazeta fjerne artikkelen med tittel «Smerte, frykt, skam» av Ljudmila Ulitskaja. Teksten er tilgjengelig i andre media, som «Людмила Улицкая: "Боль. Страх. Стыд"», Litauens nasjonale radio- og TV-selskap, 27. februar 2022
- ^ «Russian author says fallout of war will be 'terrible'», Deutsche Welle, 1. april 2022
Eksterne lenker
- (en) Lyudmila Ulitskaya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ljudmila Ulitskaja på Internet Movie Database
- (en) Ljudmila Ulitskaja hos The Movie Database
- (en) ELKOST Intl. literary agency
- v
- d
- r
- Zbigniew Herbert (1965)
- W.H. Auden (1966)
- Vasko Popa (1967)
- Václav Havel (1968)
- Ingen (1969)
- Eugène Ionesco (1970)
- Sławomir Mrożek (1971)
- Peter Huchel (1972)
- Harold Pinter (1973)
- Sándor Weöres (1974)
- Pavel Kohout (1975)
- Italo Calvino (1976)
- Fulvio Tomizza (1977)
- Simone de Beauvoir (1978)
- Ingen (1979)
- Sarah Kirsch (1980)
- Doris Lessing (1981)
- Tadeusz Różewicz (1982)
- Friedrich Dürrenmatt (1983)
- Christa Wolf (1984)
- Ingen (1985)
- Stanisław Lem (1986)
- Milan Kundera (1987)
- Andrzej Szczypiorski (1988)
- Marguerite Duras (1989)
- Helmut Heißenbüttel (1990)
- Péter Nádas (1991)
- Salman Rushdie (1992)
- Tsjingiz Ajtmatov (1993)
- Inger Christensen (1994)
- Ilse Aichinger (1995)
- Aleksandar Tišma (1996)
- Jürg Laederach (1997)
- Antonio Tabucchi (1998)
- Dubravka Ugrešić (1999)
- António Lobo Antunes (2000)
- Umberto Eco (2001)
- Christoph Hein (2002)
- Cees Nooteboom ( (2003)
- Julian Barnes (2004)
- Claudio Magris (2005)
- Jorge Semprún (2006)
- A. L. Kennedy (2007)
- Agota Kristof (2008)
- Per Olov Enquist (2009)
- Paul Nizon (2010)
- Javier Marías (2011)
- Patrick Modiano (2012)
- John Banville (2013)
- Ljudmila Ulitskaja (2014)
- Mircea Cărtărescu (2015)
- Andrzej Stasiuk (2016)
- Karl Ove Knausgård (2017)
- Zadie Smith (2018)
- Michel Houellebecq (2019)
- Drago Jančar (2020)
- László Krasznahorkai (2021)
- Ali Smith (2022)