Mircea Cărtărescu
Mircea Cărtărescu | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juni 1956[1][2][3][4] (68 år) București (Romanian People's Republic)[5] | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[6] litteraturkritiker,[6] science fiction-forfatter, lyriker, journalist, prosaforfatter,[6] universitetslærer[7] | ||
Akademisk grad | Æresdoktor[8] ph.d. bachelorgrad | ||
Utdannet ved | Faculty of Letters (Bucharest University) (–1999) (arbeidsområde: Romanias litteratur, akademisk grad: ph.d.) Cantemir Vodă National College[8] | ||
Doktorgrads- veileder | Paul Cornea | ||
Ektefelle | Ioana Nicolae[9] | ||
Nasjonalitet | Romania | ||
Morsmål | Rumensk | ||
Språk | Rumensk,[10][11] fransk, nederlandsk | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer Vilencia internasjonale litteraturpris (2011) Thomas Mann Prize (2018)[12] Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (2015) Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (2015)[13] Ordinul Național „Serviciul Credincios” în grad de comandor Order of Honour (2024)[14] FIL-prisen (2022) | ||
Periode | Postmodernisme | ||
Påvirket av | Gabriel García Márquez | ||
Mircea Cărtărescu på Commons |
Mircea Cărtărescu (uttales IPA: /ˈmirt͡ʃe̯a kərtəˈresku/; født 1. juni 1956 i București) er en rumensk forfatter og universitetsprofessor.
Han skriver lyrikk og prosa inspirert av postmodernisme og neoromantikk. Cărtărescu underviser i litteratur ved Universitetet i București.
Bibliografi
Årstall | Tittel | Kommentar |
---|---|---|
2017 | Peisaj după isterie | «Landskap etter hysterien», artikkelsamling |
2015 | Solenoid | |
2014 | Fata de la marginea vieții | «Jenta på kanten av livet», utvalgte fortellinger |
2011 | Zen: Jurnal 2004–2010 | Dagbok |
2010 | Frumoasele străine – Hvorfor vi elsker kvinnen | Norsk oversettelse 2011 |
2007 | Orbitor. Høyre vinge | Norsk oversettelse 2011 |
2009 | Dublu album | «Dobbeltalbum», dikt |
2009 | O seară la Operă | «En kveld i Operaen», dikt |
2005 | Baroane! | Artikler |
2003 | Cincizeci de sonete | «Femti sonetter», dikt |
2003 | Plurivers, bind I og II | Dikt |
2003 | Parfumul aspru al ficțiunii | «Fiksjonens sterke prfymlukt», lydbok |
2003 | Pururi tânăr, înfășurat în pixeli | «Evig ung, innhyllet i piksler», artikler |
2002 | Orbitor. Kroppen | Norsk oversettelse 2010 |
2002 | Enciclopedia zmeilor | Barnebok |
2001 | Jurnal I | Dagbok |
1999 | Postmodernismul românesc | «Den rumenske postmodernismen», Litteraturkritisk studie |
1996 | Orbitor. Venstre vinge | Norsk oversettelse 2008 |
1994 | Dragostea | «Kjærligheten», dikt |
1994 | Travesti | Norsk oversettelse 1998 |
1993 | Levantul | Episk dikt |
1989 | Nostalgien | Utgitt i sensurert utgave under tittelen Drømmen i 1989, fullstendig rumensk utgave 1993, norsk oversettelse 2001 |
1985 | Totul | «Alt», dikt |
1983 | Poeme de amor | «Kjærlighetsdikt», dikt |
1980 | Faruri, vitrine, fotografii | «Fyrtårn, utstillingsvinduer, bilder», dikt |
Premier og andre æresbevisninger
- Giuseppe Acerbi litteraturpremie, Italia (2005)[15]
- Internasjonal litteraturpremie, Vilenica, Slovenia (2011)[16]
- Internasjonal litteraturpremie, Berlin (2012)[17]
- Internasjonal diktpremie, Novi Sad, Serbia (2013)[18]
- Internasjonal litteraturpremie Spycher-Leuk, Sveits (2013)[19]
- Premien La tormenta en un vaso, Spania (2014)[20]
- Premien Euskadi de Plata, San Sebastián (2014)[21]
- Byen Leipzig sin premie for europeisk forståelse (2015)
- Østerrikes statspris for europeisk litteratur (2015)[22]
- Gregor von Rezzori premien, Firenze, Italia (2016)[23]
- Leteo-premien, Spania, 2017[24]
- Æresdoktorgrad, Universitetet «George Bacovia», Bacău, Romania[25]
- Æresdoktorgrad, Universitetet «Ovidius», Constanta, Romania[26]
- Æresdoktorgrad, Babeș-Bolyai-universitetet, Cluj, 2018[27]
- Prix Millepages, 2019[28]
- Prix Transfuge, 2019[29]
Oversettelser til norsk
- På norsk finnes dessuten essaysamlingen Europa er formet som hjernen min (Gasspedal, 2008).
- Alle oversettelsene er gjort fra rumensk av Steinar Lone. Romanene kommer ut på forlaget Bokvennen.
Referanser
- ^ Munzinger Personen, oppført som Mircea Cartarescu, Munzinger IBA 00000026397, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 161450, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Mircea Cartarescu, Babelio forfatter-ID 12595[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cartarescu-mircea[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c https://cs.isabart.org/person/161450; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 161450.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000601157, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b transilvaniareporter.ro[Hentet fra Wikidata]
- ^ Simona Tache, «Femeia de lângă Mircea Cărtărescu», utgitt 2. juli 2009, besøkt 29. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12261077v; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12261077v.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 49549155, Wikidata Q16744133
- ^ www.shz.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.legis.md[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Mircea Cartarescu a castigat premiul Acerbi 2005». HotNewsRo (rumensk). Besøkt 22. september 2017.
- ^ «Scriitorul Mircea Cărtărescu va primi premiul Festivalului Literar de la Vilenica, Slovenia». Mediafax.ro (engelsk). Besøkt 22. september 2017.
- ^ «Scriitorul Mircea Cartarescu este castigatorul Premiului international pentru literatura - Haus der Kulturen der Welt Berlin 2012 - Hotnews Mobile». m.hotnews.ro. Besøkt 22. september 2017.
- ^ «Mircea Cărtărescu, laureat al premiului literar Novi Sad – AGERPRES» (rumensk). Besøkt 22. september 2017.
- ^ «Mircea Cărtărescu a câştigat Spycher - Literaturpreis Leuk în Elveţia». Mediafax.ro (engelsk). Besøkt 22. september 2017.
- ^ «Mircea Cărtărescu a câştigat premiul Tormenta pentru cea mai bună carte străină, în Spania». Mediafax.ro (engelsk). Besøkt 22. september 2017.
- ^ «Cartea lui Mircea Cărtărescu “Frumoasele străine “, a primit premiul Euskadi de Plata | Revista Literară Radio». revistaliterara.radioromaniacultural.ro (engelsk). Arkivert fra originalen 22. september 2017. Besøkt 22. september 2017.
- ^ oe1.orf.at. «Österreich zeichnet rumänischen Autor aus». oe1.orf.at (tysk). Besøkt 22. september 2017.
- ^ «Mircea Cărtărescu a câștigat Marele Premiu „Gregor von Rezzori” pentru romanul „Corpul” din trilogia „Orbitor” - Forbes.ro». Forbes.ro (rumensk). 9. juni 2016. Besøkt 22. september 2017.
- ^ Insider, Ro (12. september 2017). «Romanian writer Mircea Cărtărescu to receive Spanish Leteo award». Romania Insider (engelsk). Besøkt 22. september 2017.
- ^ «Mircea Cărtărescu a primit titlul de Doctor Honoris Causa, din partea Universităţii „George Bacovia” din Bacău». adevarul.ro (engelsk). Besøkt 22. september 2017.
- ^ «Mircea Cărtărescu, Doctor Honoris Causa al Universităţii „Ovidius“ din Constanţa». adevarul.ro (engelsk). Besøkt 22. september 2017.
- ^ «Mircea Cărtărescu, la Cluj: Despre civism, statutul rușinos al scriitorului, inspirație și poezia lumii « Transilvania Reporter». Transilvania Reporter (rumensk). 11. oktober 2018. Besøkt 17. oktober 2018.
- ^ «Millepages dévoile ses prix 2019». Livres Hebdo (fransk). Besøkt 1. januar 2020.
- ^ «Le palmarès "Transfuge" de la rentrée littéraire 2019». Livres Hebdo (fransk). Besøkt 1. januar 2020.
- v
- d
- r
- Zbigniew Herbert (1965)
- W.H. Auden (1966)
- Vasko Popa (1967)
- Václav Havel (1968)
- Ingen (1969)
- Eugène Ionesco (1970)
- Sławomir Mrożek (1971)
- Peter Huchel (1972)
- Harold Pinter (1973)
- Sándor Weöres (1974)
- Pavel Kohout (1975)
- Italo Calvino (1976)
- Fulvio Tomizza (1977)
- Simone de Beauvoir (1978)
- Ingen (1979)
- Sarah Kirsch (1980)
- Doris Lessing (1981)
- Tadeusz Różewicz (1982)
- Friedrich Dürrenmatt (1983)
- Christa Wolf (1984)
- Ingen (1985)
- Stanisław Lem (1986)
- Milan Kundera (1987)
- Andrzej Szczypiorski (1988)
- Marguerite Duras (1989)
- Helmut Heißenbüttel (1990)
- Péter Nádas (1991)
- Salman Rushdie (1992)
- Tsjingiz Ajtmatov (1993)
- Inger Christensen (1994)
- Ilse Aichinger (1995)
- Aleksandar Tišma (1996)
- Jürg Laederach (1997)
- Antonio Tabucchi (1998)
- Dubravka Ugrešić (1999)
- António Lobo Antunes (2000)
- Umberto Eco (2001)
- Christoph Hein (2002)
- Cees Nooteboom ( (2003)
- Julian Barnes (2004)
- Claudio Magris (2005)
- Jorge Semprún (2006)
- A. L. Kennedy (2007)
- Agota Kristof (2008)
- Per Olov Enquist (2009)
- Paul Nizon (2010)
- Javier Marías (2011)
- Patrick Modiano (2012)
- John Banville (2013)
- Ljudmila Ulitskaja (2014)
- Mircea Cărtărescu (2015)
- Andrzej Stasiuk (2016)
- Karl Ove Knausgård (2017)
- Zadie Smith (2018)
- Michel Houellebecq (2019)
- Drago Jančar (2020)
- László Krasznahorkai (2021)
- Ali Smith (2022)
Portal: Litteratur