Morten Nielsen (dikter)

Morten Nielsen
Født		Karl Bent Lebrecht Nielsen 3. jan. 1922[1][2] Aalborg
Død		29. aug. 1944[1] (22 år) København
Beskjeftigelse		Lyriker
Utdannet ved		Aalborg Katedralskole
Nasjonalitet		Danmark
Gravlagt		Almen kirkegård

Morten Nielsen (døpt Karl Bent Lebrecht Nielsen, endret til kallenavnet «Morten» da han var voksen,^[3] født 3. januar 1922 i Ålborg, død 29. august 1944 i København) var en dansk lyriker og motstandsmann.

Han vokste opp i Kærlundsvej 26^[4] i Ålborg, men flyttet etter artium til København, der han fikk innpass i kretsen rundt tidsskriftet Vild Hvede sammen med Tove Ditlevsen, Halfdan Rasmussen, Piet Hein og Ib Spang Olsen. Nielsen knyttet seg spesielt til den litt eldre Halfdan Rasmussen, som næret stor beundring for den rødhårete ålborgenseren, som i et brev uttrykte seg slik: «Man skal ikke skrive dikt om livet, man skal skrive dikt som selv er liv.» ^[5]

Høsten 1940 stiftet Tove Ditlevsen Unge kunstneres klubb, som holdt det gående i halvannet år, og også kom til å omfatte Morten Nielsen. Hun bemerket at han var «forelsket i Sonja Hauberg,^[6] og Piet Hein i meg. Det er blitt avgjort på noen få torsdager.»^[7]

Morten Nielsen kom inn i motstandsbevegelsen i 1942, der han hjalp med trykking av illegale aviser, samt planlegging av fluktruter til Sverige for transport av jøder. I 1944 ble han involvert i selve transportene. Han hadde også deltatt i en likvidering, men uten å skyte selv.

29. august 1944 ble Nielsen etter et møte med motstandsmannen Sitronen funnet død av et pistolskudd i brystet. Den offisielle forklaringen var også den gang at det var et vådeskudd. Flere sentrale personer i Holger Danske ga likevel uttrykk for at «Sitronen» hadde drept Morten Nielsen. Motivet skulle være sjalosi, fordi Nielsen angivelig hadde hatt en affære med «Sitronen»s kone. Ved sin død var Nielsen imidlertid kjæreste med Tutti Lütken, omtalt i Tove Ditlevsens erindringsbok Gift.^[8] Om Nielsens død skriver Arne Herløv Petersen^[9] at Morten Nielsen skulle avlevere en Luger-pistol til Jørgen Haagen Schmith («Sitronen») og ble ramt av et skudd i brystet. Thomas Bredsdorff^[10] har undersøkt saken, og konkluderte med at det nok var et vådeskudd.^[11]

Møtet med «Sitronen» dreide seg om en våpenoverlevering, deriblant test av en pistol. Lugeren var kjent for å være usikker, ettersom den kunne gå av ved minste berøring av avtrekkeren. Da det ble tatt ladegrep, gikk skuddet av oppefra og nedover. Det ramte Morten Nielsen i hjertet og gikk ut gjennom ryggen. Han var død på stedet. Ifølge Nielsens ungdomsvenn Mogens Krustrup hadde Nielsen fått i oppgave å overlevere «Sitronen» en rekke våpen. Så gikk et skudd av, trolig avfyrt av «Sitronen», selv om han aldri innrømmet det. Tvertom forklarte han at Nielsen hadde skutt seg selv. Men ut fra skuddvinkelen er den forklaringen helt umulig, og Morten Nielsen hadde intet motiv for plutselig å ta livet av seg. Noe depressivt gemytt hadde han aldri hatt. «Sitronen» var etterfølgende svært taus og preget av hendelsen. Ved begravelsen 5. september fra Budolfi kirke^[12] i Ålborg, skulle «Sitronen» ifølge Krustrup ha henvendt seg til den avdødes mor, som om han ville unnskylde seg; men da han selv døde 14 dager senere, kan opplysningen ikke bekreftes.^[13]

Før Morten Nielsens død hadde han bare utgitt en enkelt diktsamling, Krigere uden Vaaben. De fleste av diktene handlet om forholdet til døden. Han er begravd på Almen Kirkegård i Ålborg.^[14]

Etter hans død utkom Breve til en Ven, Breve fra Morten Nielsen og Efterladte Digte.

En DR-podcast, Speditørens død i fire avsnitt, undersøker Nielsens død nærmere.^[15]

Hans dikt «Øjeblik»^[16] fra Efterladte Digte er tatt opp i den danske kulturkanonen.^[17]

• Morten Nielsens Mindelegat

• Morten Nielsen på litteraturpriser.dk
• «Kulturkanonen, Litteratur, Lyrikantologi» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 132–133. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 30. oktober 2015. 
• Morten Nielsen hos Den store danske