EM på skøyter 1968, menn
Allround-VM på skøyter 1968 for menn | |||
---|---|---|---|
Bislett stadion under vinter-OL i Oslo i februar 1952. | |||
Generell informasjon | |||
Idrettsgren | Hurtigløp på skøyter | ||
Arrangør | International Skating Union Tekn. arr.: Norges Skøyteforbund og Oslo-alliansen | ||
Vertsby | bydelen St. Hanshaugen, Oslo | ||
Vertsland | Norge | ||
Arena(er) | Bislett stadion | ||
Dato | 27.–28. januar 1968 | ||
Deltakere | 28 herrer fra 10 nasjoner | ||
Øvelser | All round : Stor firkamp (herrer) | ||
Medaljeoversikt | |||
01 | Fred Anton Maier | ||
02 | Eduard Matusevitsj | ||
03 | Magne Thomassen | ||
Statistikk | |||
Rekorder | 1 verdensrekord 4 mesterskapsrekorder | ||
Mesterskap | |||
Forrige – neste | |||
Lahtis 1967 – Inzell 1969 |
EM på skøyter 1968, menn ble avholdt på Bislett Stadion i bydelen St. Hanshaugen, Oslo, Norge den 27. og 28. januar 1968 med 28 deltakere fra 10 nasjoner.
Fred Anton Maier vant mesterskapet foran Eduard Matusevitsj og Magne Thomassen.[1]
Program
lørdag 27. januar 1968 | søndag 28. januar 1968 |
---|---|
500 meter herrer 5 000 meter herrer | 1 500 meter herrer 10 000 meter herrer |
Medaljevinnere
Europamester og 1.-plass | Poeng | 2.-plass | Poeng | 3.-plass | Poeng | |
---|---|---|---|---|---|---|
Allround Herrer | Fred Anton Maier Norge | 177.318 MR | Eduard Matusevitsj Sovjetunionen | 177.780 | Magne Thomassen Norge | 177.968 |
Distanse | 1.-plass | Tid | 2.-plass | Tid | 3.-plass | Tid |
---|---|---|---|---|---|---|
500 m (lørdag) | Gerhard Zimmermann Vest-Tyskland | 41,0 | Eduard Matusevitsj Sovjetunionen | 41,2 | Magne Thomassen Norge | 41,3 |
5 000 m (lørdag) | Fred Anton Maier Norge | 7.41,7 MR | Magne Thomassen Norge | 7.57,6 | Jonny Nilsson Sverige | 7.58,7 |
1 500 m (søndag) | Eduard Matusevitsj Sovjetunionen | 2.04,5 MR | Gerhard Zimmermann Vest-Tyskland | 2.05,5 | Svein-Erik Stiansen Norge | 2.06,2 NR[1] |
10 000 m (søndag) | Fred Anton Maier Norge | 15.20,3 VR, MR | Per Willy Guttormsen Norge | 15.25,9 vr | Jan Bols Nederland | 15.31,4 |
Ifølge avisreportasje gjengitt i boken Store idrettsøyeblikk: norsk idrett gjennom 50 år (utgitt 1970) står det at lørdagens isforhold var av arbeidsis-type og at mange anså slaget om mesterskapet som avgjort etter Fred Anton Maiers fantastiske 5 000 meter hvor han vant med en seiersmargin på 15,9 sekunder.[1][2]
Sammenlagt
Plass | Navn | Land | 1. dag (27. jan.) | 2. dag (28. jan.) | Poeng | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
500 m | Pl. | 5 000 m | Pl. | 1 500 m | Pl. | 10 000 m | Pl. | ||||
Gull | Fred Anton Maier | Norge | 42,9 | 18 | 7.41,7 | 1 | 2.06,7 | 4= | 15.20,3 | 1 | 177.318 |
Sølv | Eduard Matusevitsj | Sovjetunionen | 41,2 | 2 | 7.59,0 | 4 | 2.04,5 | 1 | 15.43,6 | 6 | 177.780 |
Bronse | Magne Thomassen | Norge | 41,3 | 3 | 7.57,6 | 2 | 2.06,7 | 4= | 15.33,5 | 4 | 177.968 |
4 | Gerhard Zimmermann | Vest-Tyskland | 41,0 | 1 | 8.08,4 | 11 | 2.05,5 | 2 | 15.52,3 | 12= | 179.288 |
5 | Jan Bols | Nederland | 42,3 | 8= | 8.01,9 | 6 | 2.07,2 | 6 | 15.31,4 | 3 | 179.460 |
6 | Ard Schenk | Nederland | 41,4 | 4 | 8.03,4 | 7= | 2.08,5 | 10 | 15.49,3 | 8 | 180.038 |
7 | Per Willy Guttormsen | Norge | 42,8 | 16= | 8.00,0 | 5 | 2.10,9 | 14 | 15.25,9 | 2 | 180.728 |
8 | Kees Verkerk | Nederland | 42,4 | 11= | 8.03,4 | 7= | 2.08,2 | 9 | 15.48,5 | 7 | 180.898 |
9 | Svein-Erik Stiansen | Norge | 43,0 | 19 | 8.05,8 | 9 | 2.06,2 | 3 | 15.49,6 | 9 | 181.127 |
10 | Valerij Lavrusjkin | Sovjetunionen | 42,6 | 13 | 8.09,5 | 12 | 2.07,9 | 7 | 15.41,6 | 5 | 181.263 |
11 | Kimmo Koskinen | Finland | 42,4 | 11= | 8.15,5 | 16 | 2.08,0 | 8 | 15.52,3 | 12= | 182.232 |
12 | Günter Traub | Vest-Tyskland | 42,7 | 14= | 8.10,9 | 13 | 2.09,9 | 12 | 16.05,6 | 15 | 182.370 |
13 | Jouko Launonen | Finland | 42,7 | 14= | 8.13,6 | 14 | 2.12,2 | 18 | 15.50,0 | 10 | 183.627 |
14 | Peter Nottet | Nederland | 42,3 | 8= | 8.14,0 | 15 | 2.13,6 | 21 | 15.50,8 | 11 | 183.773 |
15 | Örjan Sandler | Sverige | 44,0 | 22= | 8.08,3 | 10 | 2.09,6 | 11 | 15.58,3 | 14 | 183.945 |
16 | Ants Antson | Sovjetunionen | 41,8 | 6 | 8.16,2 | 17 | 2.10,4 | 13 | 16.21,8 | 16 | 183.977 |
NC17 | Jorrit Jorritsma | Nederland | 42,3 | 8= | 8.18,7 | 18 | 2.13,2 | 19 | Ikke kvalifisert for siste distanse. | 136.570 (17) | |
NC18 | Valerij Tsjagin | Sovjetunionen | 43,5 | 21 | 8.23,7 | 19 | 2.11,6 | 17 | 137.737 (18) | ||
NC19 | Jürgen Traub | Vest-Tyskland | 43,1 | 20 | 8.29,8 | 20 | 2.13,3 | 20 | 138.513 (19) | ||
NC20 | John Tipper | Storbritannia | 41,9 | 7 | 8.57,3 | 26 | 2.11,4 | 16 | 139.430 (20) | ||
NC21 | Boris Guljajev | Sovjetunionen | 41,7 | 5 | 9.02,2 | 28 | 2.11,3 | 15 | 139.687 (21) | ||
NC22 | György Ivánkai | Ungarn | 44,7 | 25 | 8.38,4 | 21 | 2.16,1 | 25 | 141.907 (22) | ||
NC23 | Henryk Szandala | Polen | 44,0 | 22= | 8.48,1 | 24 | 2.15,5 | 22= | 141.977 (23) | ||
NC24 | John Blewitt | Storbritannia | 44,9 | 26 | 8.45,1 | 23 | 2.15,5 | 22= | 142.577 (24) | ||
NC25 | Michel Thépénier | Frankrike | 44,3 | 24 | 8.58,7 | 27 | 2.15,6 | 24 | 143.370 (25) | ||
NC26 | Stanisław Kłotkowski | Polen | 45,0 | 27 | 8.42,5 | 22 | 2.18,8 | 27 | 143.517 (26) | ||
NC27 | François Perrenoud | Frankrike | 51,8 f | 28 | 8.50,5 | 25 | 2.16,9 | 26 | 150.483 (27) | ||
DNS3 | Jonny Nilsson | Sverige | 42,8 | 16= | 7.58,7 | 3 | dns | – |
Referanser
- ^ a b c Breili, 1970, side 253 Fikk alt han var ute etter: EM-tittel og rekord – Oslo 28/1
- ^ Maier, 1968, sidene 102–105 Toppform på Bislett, bølgedal i Davos (kapittelet starter på side 99 men omhandler EM 1968 på de nevnte sidene 102, 103, 104 og 105).
Litteratur
- Maier, Fred A. (1968). Fred A. Maier forteller til Knut Bjørnsen. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). s. 120. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket]
- Breili, Magnus (1970). Store idrettsøyeblikk: norsk idrett gjennom 50 år. Oslo: Schibsted. s. 293. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket]
Eksterne lenker
- (en) EM på skøyter 1968, menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
- Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl
- (en) Resultater på www.ISU.html.infostradasports.com sine nettsider.
- (en) Sammenlagt-medaljer og Resultater på The-Sports.org (ikke komplett, mangler en løper, Jonny Nilsson, som ikke gikk dag 2, og angir kun første dag som dato for stevnet som varte i 2 påfølgende dager)
- «European Championships 1968 (Men)» (engelsk). Skateresults.com. Arkivert fra originalen 18. februar 2010. Besøkt 11. juni 2015.
- Videoer på YouTube
- Video på YouTube med 1t 38min 8sek
- Video på YouTube med 1t 33min 26sek
- Video på YouTube med 1t 38min 2sek
- Video på YouTube med 6min 45sek
- Video på YouTube med 1t 33min 22sek
- v
- d
- r
0 EM på skøyter 0
- 1891: Hamburg
- 1892: Wien
- 1946: Trondheim Ø.
- 1893: Berlin
- 1894: Hamar
- 1895: Budapest
- 1896: Hamburg
- 1897: Amsterdam
- 1898: Helsingfors
- 1899: Davos
- 1900: Štrbské Pleso
- 1901: Trondheim
- 1902: Davos
- 1903: Kristiania
- 1904: Davos
- 1905: Stockholm
- 1906: Davos
- 1907: Davos
- 1908: Klagenfurt
- 1909: Budapest
- 1910: Viborg
- 1911: Hamar
- 1912: Stockholm
- 1913: St. Petersburg
- 1914: Berlin
- 1915–1921: Ikke arrangert
- 1922: Helsingfors
- 1923: Hamar
- 1924: Kristiania
- 1925: St. Moritz
- 1926: Chamonix
- 1927: Stockholm
- 1928: Oslo
- 1929: Davos
- 1930: Nidaros
- 1931: Stockholm
- 1932: Davos
- 1933: Viborg
- 1934: Hamar
- 1935: Helsingfors
- 1936: Oslo
- 1937: Davos
- 1938: Oslo
- 1939: Riga
- 1940–1945: Ikke arrangert
- 1947: Stockholm
- 1948: Hamar
- 1949: Davos
- 1950: Helsingfors
- 1951: Oslo
- 1952: Östersund
- 1953: Hamar
- 1954: Davos
- 1955: Falun
- 1956: Helsingfors
- 1957: Oslo
- 1958: Eskilstuna
- 1959: Göteborg
- 1960: Oslo
- 1961: Helsingfors
- 1962: Oslo
- 1963: Göteborg
- 1964: Oslo
- 1965: Göteborg
- 1966: Deventer
- 1967: Lahtis
- 1968: Oslo
- 1969: Inzell
- 1970: Innsbruck
- 1971: Heerenveen
- 1972: Davos
- 1973: Grenoble
- 1974: Eskilstuna
- 1975: Heerenveen
- 1976: Oslo
- 1977: Larvik
- 1978: Oslo
- 1979: Deventer
- 1980: Trondheim
- 1981: Deventer
- 1982: Oslo
- 1983: Den Haag
- 1984: Larvik
- 1985: Eskilstuna
- 1986: Oslo
- 1987: Trondheim
- 1988: Den Haag
- 1989: Göteborg
- 1970: Heerenveen
- 1971: Leningrad
- 1972: Inzell
- 1973: Brandbu
- 1974: Alma-Ata
- 1975–1980: Ikke arrangert
- 1981: Heerenveen
- 1982: Heerenveen
- 1983: Heerenveen
- 1984: Alma-Ata
- 1985: Groningen
- 1986: Geithus
- 1987: Groningen
- 1988: Kongsberg
- 1989: Vest-Berlin
- 1990: Heerenveen
- 1991: Sarajevo
- 1992: Heerenveen
- 1993: Heerenveen
- 1994: Hamar V.
- 1995: Heerenveen
- 1996: Heerenveen
- 1997: Heerenveen
- 1998: Helsingfors
- 1999: Heerenveen
- 2000: Hamar V.
- 2001: Baselga di Pinè
- 2002: Erfurt
- 2003: Heerenveen
- 2004: Heerenveen
- 2005: Heerenveen
- 2006: Hamar V.
- 2007: Collalbo
- 2008: Kolomna
- 2009: Heerenveen
- 2010: Hamar V.
- 2011: Collalbo
- 2012: Budapest
- 2013: Heerenveen
- 2014: Hamar V.
- 2015: Tsjeljabinsk
- 2016: Minsk
- 2017: Heerenveen
- 2019: Collalbo
- 2021: Heerenveen
- 2023: Hamar V.
- 2025: Heerenveen
- 2027: Heerenveen
- 2018: Kolomna
- 2020: Heerenveen
- 2022: Heerenveen
- 2024:
KolomnaFlyttet til Heerenveen - 2026: Zakopane
Europamesterskapsrekorder: Kvinner · Menn
Autoritetsdata