Wilhelm Jürgensen
Wilhelm Jürgensen | |||
---|---|---|---|
Født | 1762 Slesvig, Danmark | ||
Død | 1842 (ca. 80 år) Hole, Ringerike | ||
Beskjeftigelse | Offiser, ingeniør | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Dannebrogordenen | ||
Troskap | Danmark Norge | ||
Militær grad | Major | ||
Kommandoer | Det Leirdalske lette Infanteri Compagnie | ||
Deltok i | Slaget ved Trangen |
Wilhelm Jürgensen (født 1762 i Husum i hertugdømmet Slesvig i Danmark, død 1842 i Hole på Ringerike) var en dansk-norsk offiser.[1]
Liv og virke
I 1792 kom han til Lærdal som byggeleder for Kongeveien over Filefjell. Veiarbeide var den gang kongelige tiltak, og det var bare offiserer som hadde nødvendig ingeniørkompetanse for slike anlegg. Her ledet han utskrevne lærdøler og 50 vervede soldater på anlegget fra fjellovergangen og et stykke ned i Lærdal fram til 1793. Arbeidet øst for vannskillet ble ledet av Johan Jørgen Krohn, også han offiser.
Fra gammelt av hadde bøndene i Lærdal fritak fra militærtjeneste nettopp fordi det var pålagt dem stor arbeidsbyrde ved anlegg og vedlikehold av den viktige fjellovergangen. Dette var den eneste som var farbar med hjulkjøretøy i sommerhalvåret, og raskeste postvei mellom Christiania og Bergen. I 1800 ville kronprins Frederik gjøre en slutt på denne ordningen, men bøndene i Lærdal gjorde opprør.
I 1802 ble løytnant Jürgensen beordret til Lærdal med 500 gevorbne soldater for å sette en stopp for revolten. Antakelig ble han satt til dette som en av de få i offiserskorpset som hadde lokal erfaring. Opprørslederne ble raskt arrestert og kom for retten. En av dem, Anders Olson Lysne ble henrettet året etter i Bergen. Jürgensen ble utnevnt til kaptein og sjef for Det Leirdalske lette Infanteri Compagnie.
Lederevne
Det må ha vært en stor utfordring å vende en opprørsk befolkning til å skulle gjøre militærtjeneste. Men Jürgensen må ha hatt store evner som leder, og satte seg raskt i respekt hos mannskapene.[trenger referanse] Han ble blant annet kjent for at han ikke var så nøye på å håndheve den militære straffeloven. Hadde en soldat gjort noe galt, tok han like godt et oppgjør på tørre never. Etter et par omganger med grisebank i all offentlighet, begynte selv de mest oppsetsige å moderere seg for den råsterke kapteinen.
I løpet av forbløffende kort tid greide Jürgensen å forme kompaniet til en eliteavdeling. Lærdølene utmerket seg flere ganger i kamp, blant annet i slaget ved Trangen i 1808. Jürgensen ledet avdelingen til 1811.[2] Etter krigen ble Jürgensen utnevnt til major og ble tildelt Dannebrogordenen. Han sluttet i hæren og flyttet til Ringerike i 1818.[3] Han og Lærdalske Compagnie er hedret med bauta ved Hole kirke.
Referanser
- ^ Wilhelm Jürgensen, nrk.no. Besøkt 24. juni 2013
- ^ Angell 1911, s. 118–119. sfn error: no target: CITEREFAngell1911 (help)
- ^ Angell 1901, s. 120. sfn error: no target: CITEREFAngell1901 (help)
Litteratur
- Henrik Angell (1901). Kaptein Jürgensen og Leirdølerne hans. Kristiania: Aschehoug.
- v
- d
- r
- Carsten Anker
- Peder Anker
- Peter Anker
- Christian Ditlev Adolph Arenfeldt
- Frederik Julius Bech
- Christoffer Anker Bergh
- Ludvig Frederik Brock
- Christian Frederik
- Jonas Collett
- Hans Hagerup Falbe
- Johan Friedrich Wilhelm Haffner
- Frederik Gottschalk von Haxthausen
- Poul Christian Holst
- Otto Lütken
- Jacob Nielsen
- Hans H. Rode
- Marcus Gjøe Rosenkrantz
- Johannes Klingenberg Sejersted
- Mathias Sommerhielm
- Georg Sverdrup
- Carsten Tank
- Niels Treschow
- Ole Olsen Amundrød
- Peder Anker
- Ole Rasmussen Apeness
- Peder Paulsen Balke
- Claus Bendeke
- Omund Bjørnsen Birkeland
- Gustav Peter Blom
- Sivert Bratberg
- Thomas Bryn
- Didrich von Cappelen
- Henrik Carstensen
- Wilhelm Frimann Koren Christie
- Peder Jørgen Cloumann
- Johan Collett
- Carl Adolph Dahl
- Jacob Hersleb Darre
- Christian Adolph Diriks
- Niels Fredriksen Dyhren
- Syvert Amundsen Eeg
- Just Henrik Ely
- Jens Erichstrup
- Petter Johnsen Ertzgaard
- Ole Olsen Evenstad
- Jens Schow Fabricius
- Christian Magnus Falsen
- Palle Fleischer
- Richard Floer
- Lars Larsen Forsæth
- Helmer Andersen Gjedeboe
- Brynjel Andersen Gjerager
- Hans Jacob Grøgaard
- Anders Hansen Grønneberg
- Pål Torssønn Harildstad
- Hans Haslum
- Diderich Hegermann
- Andreas Michael Heiberg
- Frederik Heidmann
- Iver Hesselberg
- Hieronymus Heyerdahl
- Peder Pederssønn Hjermann
- Christopher Borgersen Hoen
- Ole Elias Holck
- Christian Horneman
- Peter Ulrik Magnus Hount
- Talleiv Olsson Huvestad
- Enevold Steenblock Høyum
- Ole Svendsen Iglerød
- Lars Johannes Irgens
- Georg Burchard Jersin
- Peder Johnsen
- Erich Haagensen Jaabech
- Andreas Aagaard Kiønig
- Christian Christensen Kollerud
- Thomas Konow
- Arnoldus von Westen Sylow Koren
- Hilmar Meincke Krohg
- Even Thorkildsen Lande
- Jacob Erik Lange
- Thor Reiersen Lilleholt
- Niels Johannesen Loftesnæs
- Gabriel Lund
- Teis Lundegaard
- Anders Lysgaard
- Osmund Andersen Lømsland
- Severin Løvenskiold
- Zacharias Mellebye
- Fredrik Meltzer
- Hans Midelfart
- John Moses
- Frederik Motzfeldt
- Peter Motzfeldt
- Christen Mølbach
- Alexander Christian Møller
- Ole Clausen Mørch
- Nicolai Nielsen
- Hans Hein Nysom
- Lars Andreas Oftedahl
- Christopher Frimann Omsen
- Daniel Frederik Petersen
- Peter Blankenborg Prydz
- Anders Rambech
- Eilert Waldemar Preben Ramm
- Asgaut Olsen Regelstad
- Jonas Rein
- Andreas Rogert
- Jens Rolfsen
- Peder Valentin Rosenkilde
- Gullik Madsen Røed
- Nicolai Scheitlie
- Daniel Larsen Schevig
- Frederik Schmidt
- Peter Schmidt
- Henrik Frederik Arild Sibbern
- Valentin Sibbern
- Hans Jacob Stabel
- Frederik Wilhelm Stabell
- Paul Steenstrup
- Carl Stoltenberg
- Jens Stub
- Georg Sverdrup
- John Hansen Sørbrøden
- Even Thorsen
- Ole Knudsen Tvedten
- Elling Olsson Walbøe
- Herman Wedel-Jarlsberg
- Nicolai Wergeland
- Georg Ulrich Wasmuth
- Lauritz Weidemann
- Gregers Winther Wulfsberg
- Helge Ellingsen Waagaard
- Jacob Aall
- Jørgen Aall
Portal: Norge i 1814